Hva er sentral godkjenning?
Sentral godkjenning er en frivillig, nasjonal ordning der Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) bekrefter at et foretak oppfyller kravene til å påta seg ansvar i byggesaker. Godkjenningen er et kvalitetsstempel som viser at foretaket har nødvendig kompetanse, et system for kvalitetssikring, og at det driver seriøst.
Ordningen erstatter ikke ansvarsrett i den enkelte byggesaken — den gir ikke automatisk rett til å bygge. Men den forenkler dokumentasjonen: et sentralt godkjent foretak har allerede fått vurdert kompetansen sin, og trenger ikke å dokumentere alt på nytt i hver sak.
Hva betyr det å være sentralt godkjent?
Et sentralt godkjent foretak står oppført i DiBKs offentlige register med navn, organisasjonsnummer, hvilke godkjenningsområder det er godkjent for og hvilken dato godkjenningen løper ut. Hvem som helst kan slå opp foretaket og laste ned godkjenningsbeviset som PDF.
Beviset viser tre ting: godkjenningsområdene med tiltaksklasse, at foretaket har ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring, og utløpsdatoen. Det er dette merket foretak har i e-postsignaturen og på nettsiden sin, og det er også slik en byggherre kan kontrollere at merket faktisk stemmer.
Er sentral godkjenning obligatorisk?
Nei. Sentral godkjenning er frivillig. Du kan påta deg ansvarsrett i byggesaker uten den, ved å erklære ansvarsrett direkte til kommunen. Men mange foretak velger den likevel fordi den gir konkrete fordeler:
- Et synlig kvalitetsstempel i DiBK sitt offentlige register — kunder og byggherrer kan slå deg opp
- Enklere dokumentasjon ved erklæring om ansvarsrett i den enkelte sak
- Et konkurransefortrinn i anbud, der oppdragsgivere ofte foretrekker eller krever sentralt godkjente foretak
- En tydelig markør mot useriøse aktører — foretaket er kontrollert på kompetanse og økonomi
Hva kreves for å bli godkjent?
For å få sentral godkjenning må foretaket dokumentere tre hovedting:
- Utdanning og praksis. Foretaket må ha ansatte med relevant utdanning kombinert med tilstrekkelig og relevant praksis, tilpasset funksjonen og tiltaksklassen det søkes for.
- Kvalitetssikringssystem. Foretaket må ha rutiner som oppfyller kravene i byggesaksforskriften (SAK10) § 10-1 og § 10-2 — blant annet rutiner for å oppfylle plan- og bygningsloven, avdekke og rette avvik, og sikre at nødvendig kompetanse er til stede.
- Seriøsitet. Foretaket må være lovlig registrert, og ha orden i skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. DiBK henter opplysninger fra offentlige registre.
Godkjenningsområder
Sentral godkjenning gis ikke generelt, men per godkjenningsområde. Et godkjenningsområde er en kombinasjon av funksjon, fagområde og tiltaksklasse:
- Funksjon — søker (ansvarlig søker), prosjekterende, utførende eller kontrollerende
- Fagområde — for eksempel tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, murarbeid, våtrom, taktekking eller ventilasjon
De fleste håndverksforetak søker som utførende innenfor sitt eget fagområde. Et typisk godkjenningsbevis kan lyde «utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1».
Tiltaksklasse 1, 2 og 3
Tiltaksklassen sier hvor store konsekvenser en feil kan få, og fastsettes ut fra kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvens for helse, miljø og sikkerhet. Den bestemmer hvor mye utdanning og praksis foretaket må dokumentere.
- Tiltaksklasse 1 — liten kompleksitet og små konsekvenser. Småhus, garasjer, tilbygg og ordinære våtrom havner normalt her. Dette er klassen de aller fleste håndverksforetak søker om, og kravet til utdanning er lavest.
- Tiltaksklasse 2 — middels kompleksitet, eller konsekvenser utover det enkle. Større boligbygg og næringsbygg av vanlig type.
- Tiltaksklasse 3 — stor kompleksitet eller store konsekvenser. Krever høyest utdanning og lengst praksis.
Tiltaksklassen fastsettes per fagområde i den enkelte sak, ikke for bygget som helhet. Det samme bygget kan ha tømrerarbeid i klasse 1 og brannprosjektering i klasse 2. Reglene står i byggesaksforskriften § 9-3 og § 9-4.
Slik søker du
Søknaden sendes elektronisk til Direktoratet for byggkvalitet. Du velger godkjenningsområdene du søker for, og dokumenterer utdanning, praksis og kvalitetssikringssystem. DiBK henter selv inn opplysninger om økonomi og registrering fra offentlige registre.
- Godkjenningen varer i tre år og kan fornyes
- Det påløper et behandlingsgebyr til DiBK
- Godkjente foretak vises i DiBK sitt offentlige register over sentralt godkjente foretak
Hva koster sentral godkjenning?
DiBK tar et behandlingsgebyr for søknaden, og et årlig gebyr for å inneha godkjenningen. Satsene fastsettes av departementet og endres fra år til år, så sjekk gjeldende beløp hos DiBK før du budsjetterer.
Godkjenningen er bare gyldig så lenge gebyret betales innen fristene. Det står uttrykkelig på selve godkjenningsbeviset, og en godkjenning som faller bort på grunn av ubetalt gebyr er like borte som en som aldri ble innvilget.
Fornyelse
Godkjenningen varer i tre år. Ved fornyelse vurderes utdanning, praksis, kvalitetssikringssystem og seriøsitet på nytt, og foretaket må dokumentere at kvalitetssikringsrutinene fortsatt er i bruk.
Foretak som fikk kvalifikasjonene sine vurdert etter reglene som gjaldt før 1. januar 2016 har en egen frist: kompetansekravene må oppfylles fullt ut innen 1. juli 2027. Kravet til andel fagarbeidere er samtidig hevet, og det samme gjelder andelen lærlingtimer. Er foretaket ditt godkjent etter 2016, gjelder den ordinære treårssyklusen.
Slik hjelper Klarbud med kravet om kvalitetssikring
Den delen av søknaden som stopper flest håndverkere er kvalitetssikringssystemet — de dokumenterte rutinene SAK10 § 10-1 krever. Og forskriften stiller to krav der forskjellen er hele poenget: rutinene skal finnes, og de skal være i bruk. DiBKs temaveileder sier at bruk av rutiner og sjekklister skal sikre sporbarhet, og at foretaket ved tilsyn må kunne legge fram dokumentasjon på at rutinene er gjennomgått og at endringer er kommunisert internt.
Klarbuds KS-modul er bygd for begge delene:
- Kvalitetshåndbok med rutinene SAK10 § 10-1 krever — de fire grunnrutinene og de fire tilleggsrutinene sentralt godkjente foretak må ha — versjonert og publiserbar som PDF
- Avviksregister der avvik registreres, behandles og lukkes med begrunnelse
- Sjekklister med dokumentnummer, så et utfylt skjema viser hvilken rutine det gjennomfører og ikke bare at noe ble gjort
- Kvittering på lest versjon per ansatt, som dokumenterer at endringer er kommunisert internt
- Revisjonslogg som også fanger gjennomgangene der konklusjonen var at ingenting trengte å endres — den vanligste, og den som ellers ikke etterlater spor